17. mai og Norge

Sausebø eller sauce boo!

Trollhjemmet

Skogen tar deg til fange på Lista.

17. mai i Lyngdal 2011.

Toget jeg gikk i i år. God venner og nær familie.

Lam og Lista Fyr.

Naturbenk.

Hey you rocksteady crew!

Her kommer bevis på den flotte natur vi har i Norge. Før i tiden lot jeg meg inspirere av det internasjonale, og utforskning av verden utenfor Norge. Det har vært flott, og det er viktig å lære seg om annerledes kulturer, denne læringen kan vel aldri heller helt stoppe opp med tanke på konstante kulturendringer og utvikling. Samme det, etter 5 år i Sverige er jeg den første til å innrømme hvor fantastisk jeg syntes det var å flytte tilbake til Norge 15. desember 2009. Graden av lykke har raskt steget med snart 1,5 år i hjemlandet selv om jeg har flyttet til sørlandet og ikke i øst der jeg har min opprinnelse. Sørlandet er for meg like eksotisk som det føles hjemme. Jeg klyper meg litt i armen hver dag når jeg innser at jeg er her, og koser meg glugg ihjel med natur, mennesker, og arbeid(!). Av en eller annen merkelig grunn så er det flere venner som har opprinnelse eller tilknytning til Lister på et eller annet vis, og derfor treffer jeg også disse her så ofte det er mulig, og det setter jeg så enormt pris på. Det er noe annet enn Stockholm det.

Å kjenne noen med samme referanser til norsk kultur er like viktig for meg som det er å kjenne til verden utenfor, og jeg setter mer og mer pris på det norske. Både når jeg er i naturen, i forhold til dans/musikk, når det kommer til språk, og til norsk omgjengelighet om man kan dra alt under en diger børste på den måten.

Det betyr selvsagt ikke at jeg misliker eller er uinteressert i andre kulturer, men helt enkelt at jeg er norsk og er blitt så stolt av det. Det er nytt å kjenne på denne stoltheten som jeg igrunn aldri har kjent særlig sterkt tidligere, der må jeg bare si tusen takk til Sverige for å ha lært meg dette. Haha! Jeg følte meg tilogmed mer hjemme i Usa da jeg bodde i Wisconsin - kanskje ikke så rart med tanke på ost. Ikke noe av dette har jeg innsett før i ettertid. Man vil jo gjerne trives best der man er akkurat i øyeblikket, men det er jaggu fantastiske forskjeller fra livet jeg levde i 2009 til idag i 2011, og nå vet jeg med sikkerhet at det er Lyngdal som er mitt hjem.

I Lyngdal har det forresten åpnet et sted ved navn Paulsens Hotell, jeg har vært der 3 ganger på en uke og koser meg like mye hver gang. Hva vi er vant med fra våre norske besteforeldre/oldeforeldre når det kommer til innredning, norske drops, matretter og tradisjoner må jo være så eksotisk for mennesker som kommer utenlands fra og får oppleve en bit av Norge hos Paulsens(slang). Får vel slenge opp et bilde av den fantastiske eplekaken jeg hadde der igår i en egen post. =)

God søndag!